Som øyværing, født med saltvann i årene, hadde jeg gledet meg sånn til å få være med Kristin til hennes paradis, Sandøya. Denne helgen fikk vi det til, og for en helg det ble! Mamma sa alltid, når jeg skulle komme hjem å ha med besøk, at hun hadde bedt så hardt for godt vær at hun hadde blemme på tunga.     Ikke vet jeg om noe har sendt en beskjed til høyere makter, men ordet magisk er ikke dekkende.   Ankomst Sandøy Først, Sandøy ligger 2 fergeturer fra Ålesund, noe som i seg selv er beroligende for skuldrene senker seg raskt, men om et års tid…

I år feiret jeg julen sammen med ho mamma, heime på Andørja. Like tradisjonelt som alltid. Den samme julematen, den samme pynten alle er bare blitt litt eldre. Det er fredfullt i mørketida. Jeg tror jeg hadde hatt problemer med å gå inn i den hvert år, til det har jeg bodd for lenge sørpå, som det heter. Men allikevel er det noe magisk ved den, ja nesten vanskelig å sette ord på. Det nærmeste ordet jeg finner er refleksjon. Formiddagsturen blir spesiell når skumringen ligger over deg og alle hus ligger der med tente lys, både ute og inne. Det var nesten ikke folk å se langs veien, jeg…