En eventyrlig helg på Sandøya

 

 

Som øyværing, født med saltvann i årene, hadde jeg gledet meg sånn til å få være med Kristin til hennes paradis, Sandøya. Denne helgen fikk vi det til, og for en helg det ble! Mamma sa alltid, når jeg skulle komme hjem å ha med besøk, at hun hadde bedt så hardt for godt vær at hun hadde blemme på tunga.

 

 

Ikke vet jeg om noe har sendt en beskjed til høyere makter, men ordet magisk er ikke dekkende.

 

Ankomst Sandøy

Først, Sandøy ligger 2 fergeturer fra Ålesund, noe som i seg selv er beroligende for skuldrene senker seg raskt, men om et års tid så er Nordøyvegen ferdig og da slipper man unna med en ferge. Videre kan man ta ferge fra Sandøy til Ona enda lengre ut i havet, noe vi gjorde som et dagsbesøk søndag. Det er ikke en anbefaling, men et «must».  Blir du nysgjerrig på destinasjonen, sjekk fergeruter før du drar.

 

 

På Sandøya kommer du deg alle veier uten bil. Du kan sykle, gå eller padle, bare det i seg selv er rekreasjon. Vil du på høyeste topp er den 32 meter over havet og overkommelig for de fleste.

 

 

 

Eksotisk og ekte

En liten lokal butikk, som på alle små steder kjemper litt i motvind, blir samlingsted, et viktig sted, der du slår av en prat og får en kaffekopp og hører siste nytt. Her er det rariteter som har overlevd og ikke blitt tatt ut av hylla, hårnett, tenkt det hårnett – de brune som mormor hadde. Jeg blir glad inni meg når jeg tenker på det. Jeg kjenner det igjen fra Andørja.

 

 

Etter en aften med litt mimring, gamle Grand Prix sanger, nydelig Bacalao og en god vin kom vi oss ut på kajakk tur lørdag. Det er noe helt spesielt å padle utenfor en øy å se land fra hav. Kristin badet mens Tangen, som kun bader i basseng på Cruise i caribien satt klistret i kajakken. Friskt, sa hun, iskaldt tenkte jeg.

 

 

Utsikt fra havet – noe helt annet

Men det var en herlig opplevelse og den frister til gjentakelse. Jeg fikk bruk for kajakk kurset jeg tok i 2019, det er sikkert å anbefale før du setter i gang.

 

Hva er så spesielt med landet vi kaller Syden? Ingenting

Vi er så opptatt av landet vi kaller syden i Norge, alle skal til syden. Hvorfor det? For å bade? For å spise god mat? For godt vær? For å ligge på fulle strender? Folkens dere må se dere rundt, det er så mange vakre uoppdagete plasser med de nydeligste strender i Norge, med kortreist fantastiske råvarer  og vi må bare komme oss rundt å oppleve det. Ikke tenk så mye på temperaturen, den er stabil ustabil.

 

 

Vi trenger ikke 40 varmegrader, det er ikke sunt. I år slår jeg et slag for øyhopping langs hele kysten. VisitNorway har skrevet litt om dette https://www.visitnorway.no/reisemal/nord-norge/oyhopping-pa-helgelandskysten/ – https://www.visitnorway.no/listings/rundtur-til-finn%c3%b8y-%26-ona-fyr/204620/

Men tilbake til Sandøya. Jeg fikk en opplevelse som jeg aldri har vært med på før, jeg fikk være med å dra krappe teiner. Det er ikke noe jeg er kjent med fra Nord-Norge men far til Kristin, Arve, tok damene med ut. For en tur og for en mann!

 

 

Tusen takk til Arve for ekte historier om oppvekst på Ona og Sandøya og om livet på øyene. Det er ikke så forskjellig fra Nord-Norge, folk fra øyer levde av havet og de var vant til at kvinner var hjemme mens mannfolk var til sjøs.

 

 

Krabbene ble servert raust hos Arve og Mari-Ann og jeg er så takknemlig for opplevelsen. Mer kortreist mat enn det blir det ikke.

 

 

Ona Fyr

Dagsturen til Ona sammen med Kristin og søster Anne var en opplevelse.

 

 

Tid for refleksjon

Vi husker sikkert alle Ingebrigt Steen Jensen bok, Ona Fyr fra 2003, som vi slukte og leste om hvordan vi sammen skulle lykkes. På mange måter kan den speile hvordan livet på øyer kan være. Spesielt på småplasser som Sandøya og jeg tenker også på Andørja. Der kan du ikke klare deg uten at du gjør ting sammen. Dugnadsånd og omsorg. Alle kjenner alle, og de bidrar når de vet det trengs. Alt på godt og vondt.

Dere, er ikke det noe vi alle trenger mer av og kanskje vi skulle tenkt på om det er noe sted vi kunne bidratt litte granne mer? Det tenker jeg på ofte.

 

 

 

På Ona er det vakkert, som på Sandøya, det er mindre og tettere og jeg klarte ikke legge fra meg tanken på å komme tilbake en vintersdag når der river i hushjørnene. Da får du elementene innpå deg og kjenner at du virkelig lever.

 

 

Tusen takk!

Når vi etter en helg jeg ikke blir å glemme, ikke kommer med ferga til Brattvåg, er det nesten hell i uhell, vi blir hentet på fergekaia, lar bilen stå der, og får nydelig middag og en tur i naustet til Anne og familien.

 

Raust, ekte, omsorgsfullt og artig!

Ta turen til øyene i sommer folkens, du aner ikke hva som venter deg av verken folk, ferger eller andre gode opplevelser. Norge er og blir – vårt aller fineste ferieland!