Google Adwords – et hav av muligheter, om du vil eller ei.

I denne bloggen skal jeg ta for meg et av produktene i Googles store verktøykasse nemlig Google Adwords. Her skal vi se hva Adwords er, på hvem som kan ha nytte av å bruke Google Adwords og konsekvensene dette kan ha for mediebransjen, annonsørene og de byråer som jobber med å tilby reklametjenester i dag.

Google har svært mange forskjellige produkter og man kan bli overveldet av tilbudet når man forsøker å sette seg inn i det. Det er allikevel noen produkter det er lurt å ha god kjennskap til om man skal jobbe med markedsføring, både digitalt og ellers ønsker å selge varer og tjenester.

Hva er så dette Google Adwords?

Det er vel nesten ingen som ikke vet hva Google er, ja det å «google» er i seg selv blitt et begrep som brukes i daglig tale, vi søker ikke på nettet, vi googler. Selskapet ble startet i 1996 av Larry Page og Sergey Brin mens de studerte på Stanford University i California.

 

Selskapet har vokst seg til å bli en gigant i vårt nye digitale nettsamfunn og det går antakelig ikke en dag uten at de fleste av oss er innom et eller flere av Google sine produkter. I Norge ble det anslått, av mediebyrågrupperingen Dentsu Aegis og GroupM, at omsetningen for Google i 2016 var på rundt 2,5 milliarder kroner. Videre sier de at prognosen for 2017 er en omsetning på hele 3 milliarder kroner. Vi kommer tilbake til konsekvenser av dette litt senere.

 

Så til Adwords, hva er nå det? Dette er Google sitt eget system som tilbys bedrifter for å håndtere deres annonsering. Det er ingen begrensning på hvem som kan benyttes seg av dette annonseverktøyet, hvem som helst kan gå inn å by på annonseplass, som er knyttet til spesifikke søkeord. På denne måten kan bedrifter nå de personer som aktivt søker etter produkter og tjenester i deres kategori. Dette gir større treffsikkerhet og de som ikke har en interesse for produktet eller tjenesten blir filtrert bort fra søket. Da blir markedsføringen rettet mot den målgruppen som faktisk er interessert i det du har å selge.

 

Metoden gir deg altså mulighet til å nå potensielle kunder over hele internett. Du bestemmer selv hvor mye penger du ønsker å bruke, det er ingen faste utgifter knyttet til bruken av Adwords. Målet med søk er å finne relevant informasjon eller relevante tilbud, derfor kommer man ikke unna at man må betale for å få best mulig synlighet i Google sin søkemotor.

Det gjøres ca 50 millioner søk i Norge hver dag så da kan vi bare tenke oss hvor mye informasjon som blir returnert i søket ditt. Det er derfor viktig å komme så langt opp på søkeresultatet som mulig.

 

Måten Adwords er bygget opp på er at det er et budgivningssystem. Du bestemmer selv hvor mye du vil legge i det daglige budsjettet og du betaler kun dersom kunder klikke på din annonse.

Pre-definerte søkeord gjør at du er med i kampen om å komme på topp.

Adwords har tre ulike nettverk som du benytte deg av:

1. Søkenettverket
2. Displaynettverk
3. Youtube-nettverk

Det er mange funksjoner og muligheter i disse tre forskjellige nettverkene, og her må bedriften finne ut hva som passer best.

Den beste måten å gjøre dette på er å måle resultatene fra Adwords kontinuerlig. Da kan du tilpasse annonsenes innhold og målgruppe etter hvem som klikker eller analysere hvorfor det er mangel på klikk.

 

«If you can measure it,don`t do it»

 

 

Et av de dyreste søkeordene som finnes, er forbrukslån. Her kan banker og finansinstitusjoner betale opp til kr 800 per klikk. Da kan vi tenke oss at disse budsjettene er rimelig høye. Det er også enkelt å forstå at det å ha kompetanse og sette av ressurser til å håndtere dette verktøyet internt er svært viktig.  Klarer du ikke det så taper du kampen.

 

Her må bedriftene hele tiden måle, evaluere, designe, endre og måle igjen. Dette vil være en evigvarende karusell. Dette er en rimelig ny måte å markedsføre på i forhold til de tradisjonelle trykte annonsene i aviser som vi alle kjenner. Her trengs ny kompetanse både i bedriften og i de reklame-og mediebyråer de måtte samarbeide med.

Det nytter ikke lengre bare å lage et pent design og være fornøyd med pay-offen de kommer med. Du må bruke rette distribusjonskanaler for å nå målgruppen din og dette må alle dine samarbeidspartnere ha kunnskap om.

Har du derimot ressurser internt kan du nesten klarer deg uten disse eksterne tilbyderne. Alle små bedrifter som ikke har mulighet til å bruke byråer kan allikevel være med på lik linje med konkurrenten, om du vil. En helt enkel annonse tar det ikke lang tid å sette opp og det er klart dette skaper noen utfordringer for reklamebransjen.

 

 

Hjemme hos meg abonnerer vi på 3 aviser. Det er Sunnmørsposten, Dagens Næringsliv og lokalavisen Vikebladet. Jada vi får de digitalt også, men mannen min liker å lese de i papirutgaven på morgenen, selv om han lastet de ned dagen før på nettbrettet sitt. Noen liker fortsatt lukta av trykksverte.

 

 

Dette bilde er fra Dagens Sunnmørsposten. Avisen hadde 42 sider og jeg talte kun 8 annonser, det må vi si er svært lite sammenlignet med noen år tilbake. Det avisen derimot var full av var innstikk fra diverse leverandører. Det er G-sport, XXL, Meny, Bohus etc. Alle de store aktørene driver fortsatt med DM markedsføring.

 

En av annonsene var fra Plantasjen og da gjorde jeg et lite søk på google der jeg søkte etter «Juleblomster». Hva kommer opp – ja faktisk på topp i søket? Jo det er selvsagt plantasjen. Da har de planlagt kampanjen sin og bruker i tillegg til avis også bl.a Adwords. Men det vi kan si er at det virker ikke som dette vil vedvare da det kun var 8 annonser i dagens avis. Eller?

 

Hvem overlever i det nye mediemarkedet?

Følger man litt med i mediebransjen er det ikke til å unngå å få med seg at dagens papiraviser sliter med lønnsomheten. Fallet i inntekter er dramatisk og i fjor tapte norske aviser 740 millioner kroner i annonse inntekter ifølge tall fra Medietilsynet. De siste 5 årene har avishusene mistet nær 2,7 milliarder kroner, 35,3% av sine reklameinntekter. Da skjønner vi alvoret i dette.

Jeg har selv jobbet i reklamebyrå men forlot bransjen i 2012. Vi så allerede da at det digitale skifte var godt i gang. Allikevel levde vi godt på å banke ut papirannonser for store aktører. Det som ble vår utfordring da var å klare å skaffe ny kompetanse uten å kvitte seg med eksisterende ressurser. Dette var krevende og ble ikke spesielt vellykket. Nye hoder måtte ansettes og i dag er vekting på digitale hoder kontra de tradisjonelle helt annerledes.

 

Ordet omstilling er brukt i alle bransjer i disse dager og i denne bransjen er det påkrevd. Vi ser at avisene sliter med inntektene sine. Man skulle jo tro at når de vanlige annonse inntektene går ned – går de digitale opp. Rapporten fra medietilsynet viser at de digitale inntektene økte kun med 21 millioner kroner. Avisene har innført et system for redaksjonelle artikler, vi må betale for å lese disse. Dette har ikke tatt av slik de trodde men diskusjonen om hvordan de da skal ta betalt for innholdet sitt går for fullt.

Det som har opptatt mange er Google sin posisjon i dette markedet. Mange mener at konkurransesituasjonen ikke er rettferdig.

I starten av bloggen var jeg innom noen omsetningstall for Google. Selskapet betaler altså kun 2,9 millioner kroner i skatt til Norge, noe som overhodet ikke reflekterer det tallet som er anslått som annonse inntekt nemlig 2,5 milliarder kroner.  Årsaken til dette er at alle europeiske annonseinntekter ender opp i Google Irland.

 

Påstanden er at Google favoriserer sine egne produkter og skaper konkurransefortrinn som ikke er lovlig. De fikk i juni i år en kjempebot av EU på 2,42 milliarder euro.

Det er ikke lett å ta opp kampen mot slike giganter som Google og Facebook. I mellomtiden må bedrifter forholde seg til slik systemet fungerer.

Vil du selge varer og tjenester så må du være søkbar på Google, og det koster penger. Kan du ikke gjøre dette selv, må du kjøpe den tjenesten av et byrå som kan det. Sitter byråene på den rette digitale kompetansen så har de nye tjenester å selge.

 

 

Vi har sett mange diskusjoner og artikler om innholdsmarkedsføring eller content marketing som det så fint heter. Det handler i grunn om å produsere relevant innhold som du tror leseren din, kunden din vil like. Dette har blitt et tilbud svært mange byråer nå har i sin verktøykasse. Som oftest er dette innhold produsert for digitale kanaler. Det dukker også opp rene digitale byråer som kun jobber på det feltet. Omstillingen er i full gang.

En artikkel som sto i Dagens Næringsliv tar for seg kjøp av reklame som de tradisjonelle mediebyråene gjør. Dette handler om såkalt programmatisk handel Dette gjør at relasjoner blir byttet ut med software og dataskjerm. Dette har også konsekvenser for antall ansatte og hvilken type kompetanse disse har.

I praksis kan nesten mange kreative sjeler slutte, og så ansetter man kun digitale ressurser, som er guruer på Googles produkter og lignende, i stedet.

 

Jeg har tilgang på Google Adwords kontoen på jobben min. Mulighetene dette gir er fantastisk og alle litt mindre bedrifter burde sette seg godt inn i hva dette innebærer. Men det er krevende og du må allokere ressurser til å lære og bruke det ellers blir det ikke vellykket.

Dette er kanskje det som er det mest utfordrende for mindre bedrifter. Men det finns et utall av videoer og tutorials på nettet – bare søk på Google – som vil guide deg gjennom hva dette er og ikke minst bruken av det.

 

 

Siden jeg har levd en stund og jobbet med forskjellige bransjer, har jeg ofte snakket med tidligere kollegaer fra reiselivet om hva vi kunne gjort på 90 tallet om vi hadde hatt disse digitale plattformene og produktene tilgjengelig. Dette er en bransje som har vært rimelig flink til å benytte digitale plattformer.

 

I dag er det like naturlig å klikke på en annonse for vakre Villa Lovise på Stranda, som du booker på AirBnb eller Booking.com, som på hjemmesiden til det lokale hotellet. Det kommer ann på hvem som kommer først opp i søket ditt på Google – ikke sant?

 

Referanse:

 

Nettsider og artikler til inspirasjon:

https://www.google.com/intl/en/about/our-story/

https://www.dn.no/etterBors/2017/07/25/2053/Teknologi/anslatte-google-inntekter-i-norge-25-milliarder-google-norways-skatteregning-29-millioner

https://www.linkedin.com/pulse/word-wise-you-cant-measure-dont-do-burton-katz/

http://e24.no/naeringsliv/laan/bank2-forbruksbanker-betaler-opp-til-800-kroner-per-klikk/23844798

https://www.medier24.no/artikler/norske-aviser-tapte-i-fjor-740-millioner-kroner-i-annonseinntekter-pa-papir-mens-digitale-inntekter-okte-med-kun-21-millioner/365064

https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt/okonomien-i-avishusene/

https://www.dn.no/etterBors/2017/07/23/2039/Teknologi/legger-press-pa-google

https://www.dn.no/etterBors/2016/04/25/1219/totalt-omslag-for-reklamebransjen

https://hanspetter.info/hva-er-content-marketing/

https://journalisten.no/2017/06/slik-opererer-mellomleddene-i-mediebransjen

https://blogg.markedspartner.no/hva-er-programmatisk-annonsering-enkelt-forklart-uten-nerdeprat

http://kampanje.com/reklame/2016/04/tror-en-fjerdedel-av-merkevareomsetningen-vil-vare-programmatisk/

 

https://www.verdimedia.no/google-adwords/